Nothing is like it seems

Ekte kjærlighet er ofte vanskelig å finne. Det er mye som kan ligne, men å elske en som ikke elsker en tilbake blir for tungt på sikt. Vi gir opp, og det blir vanskeligere å være med denne personen. Det er mye som kan se ut som ekte kjærlighet uten å være det. 

Når vi finner ut at den vi liker kanskje ikke er fullt så interessert som vi hadde håpet blir vi triste. Vi kjenner en kule som graver seg gjennom brystet og treffer i utkanten av hjertet. Etterhver som vi tenker på hvor mye VI må ta initsiativ, VI må spørre om alt og VI må starte OG føre samtalene, kan vi kjenne at kulen lager nye hull. Det blir verre og verre og til slutt så ille at du konfronterer vedkommende med det.

Du spør om han/hun virkelig mener dette like seriøst som deg. Om vedkommende har ment alt han/hun har sakt, og om han/hun i det heletatt VIL ta initsiativ. Det kan godt hende stillheten tar over stemningen. Stillhet er et godt svar, vedkommende må virkelig tenke på det du har og si. Er han
/hun verdt det? Er han/hun virkelig verd kjærlighetssorg, triste dager, lengsel og missunnelse?

Jeg mener man må satse alt, men om du satser alt ikke glem alt du vil misste om det går galt... for om du satser alt og det ikke går misster du nettopp det... ALT! Kjærlighet er det vi lever for. Uansett hva vi tror kommer vi alltid til å huske kjærligheten. Den personen vi elsker vil alltid være klistret fast på kulen.

Du har nå satset alt og er i luften. Kommer du til å lande trygt på andre siden alene eller blir du tatt imot? Kanskje du til og med faller ned. Jeg vet ikke, men vær forsiktig. Det er slett ikke lett dette med kjærlighet. Og om du synes det er jeg veldig glad på dine vegne.

"They say nothing last forever... well, true love does..."

- Hva mener du?