Av og til så kjennes det ut som jeg lever i min egen bubble. Et sted jeg aldri kan ta feil og alt er perfekt. Drømmer meg bort og ser igjennom minner. Tenker på alt som var, det som er og hva som kan bli. Uansett hva jeg tenker på blir alt ngativt positivt, alle sure personer blir glade og sola stråler høyt oppe på himmelen. I min bubble blir ikke dyr misshandlet, og vi har hjelpeorganisasjoner for de som trenger det.
Jeg lever mitt eget liv. Av og til føles det ensomt, tomt og kaldt, mens andre ganger føles det varmt og herlig. Det er ikke lett å leve i to verdener, og det kan være vanskelig å velge. Derfor er jeg utrolig glad for at jeg kan leve i begge. Føles ut som om alt rundt meg stopper, og det er kunn jeg som er der. Jeg hører min egen stemme, og noen andres stemme. Jeg kan se meg selv ovenfra, som om jeg er langt der nede, under meg.
Hver dag dør det mennesker. Hver dag blir det født nye mennesker. Hver dag, hvert sekund blir det født mange barn i slummen, uten tilgang til mat og rent drikkevann. I virkeligheten er det mange som lever på lite, og andre som lever på mye. Noen sulter, noen har ikke klær engang. Noen barn er uten foreldre, andre sitter uten sted å bo. Det er lett å glemme de som har det verre enn oss, serlig om vi ikke får ha på de klærne vi vil neste dag, om vi kanskje blir bedt om å gå på plass med de tingene vi har rota fram. Her ser dere en slags bubble det går an å bo i. En såkalt "camping bubble".
Bildet er lånt fra google.
I min bubble har alle nok av alt, og ingen for mye av noe. Det virker perfekt her, ikke sant? Det kan jeg fortelle deg, det er det også. Det er mitt lille skjulested som jeg besøker hver gang jeg trenger å minnes noe, eller bare smile litt ekstra. Det er et sted fyllt med kjærlighet og håp, drømmer og minner. Kjærlighet, vennskap, familie og dyr er gjerne temaer som dukker opp ganske ofte i bubbla mi.
Nå får jeg bare håpe på at ingen sprekker den...
- Har du din egen bubble som du går inn i noen ganger?
Ha en strålende dag! =D
